Det tryggeste stedet for barnet å sove er i barnets eget sovemiljø. Det skal ikke være noe i sengen bortsett fra en madrass, et stramt laken og babyen. Kosedyr, leker og uroer bør fjernes, da disse kan utgjøre en fare om natten.

Del gjerne rom med barnet i de første seks månedene, men prøv å unngå å ta barnet opp i egen seng. Det er fint å ta babyen opp i sengen for å gi mat eller trøste, men etterpå er det en god idé å legge barnet tilbake i sin egen barneseng. Dette vil bidra til at alle får en god natts søvn og at barnet blir vant til å sove i sin egen seng.

Kombinasjonen av madrasstrekk med lufteevne og ventilasjonssystemer i madrasskjernen sikrer at barnet kan puste fritt og ikke blir for varm. Luftkanaler og pustende materialer fører til at luften i madrassen sirkulerer. CO2 som barnet puster ut, transporteres bort, og usunne varmeansamlinger unngås.

Det kan være utfordrende de første nettene når barnet innser at det lett kan komme seg ut av sengen på egen hånd. Hvis dette skjer, må du forholde deg rolig og konsekvent, og hele tiden føre barnet tilbake til sengen. Ved å gjøre dette legger du til rette for gode søvnvaner, noe som vil bidra til at de sover bedre på sitt eget soverom og det er mindre sannsynlig at de våkner om natten.

Hvis barnet ditt går ut av sengen er det viktig å forholde seg rolig. Det kan ta flere timer (og flere netter), men vær konsekvent til barnet ditt forstår at at det må sove på sitt eget rom. Ta på deg pokeransiktet og vær bestemt: «Det er natt og du må sove i din egen seng. God natt!» Hvis du er urolig og irritert, er det større sannsynlighet for at barnet gjentar atferden, i håp om at du til slutt gir etter. Prøv å unngå å la barnet sove i sengen sammen med deg. Du må understreke at det har sin egen seng.